.png)
ChatGPT oppgir nesten aldri kildene sine – ny studie vekker alarm
En ny studie viser at ChatGPT bare krediterer nyhetskilder i 1 prosent av svarene sine når brukeren ikke ber om det. Det er et problem for medier, men også for bedrifter som bruker KI i innholdsproduksjon og kundekommunikasjon.
Vegard Haavik
Daglig leder, ARTI Consult AS
Kort fortalt
En ny studie viser at store KI-modeller er dårlige til å oppgi nyhetskilder, og ChatGPT kommer dårligst ut med 1 prosent nøyaktighet. Artikkelen forklarer hvorfor dette er relevant for norske bedrifter og anbefaler å bygge inn tydelige krav til kilder og kontroll i alle KI-arbeidsflyter.
- ChatGPT krediterte kilder i bare 1 prosent av svarene i ny studie
- Claude kom best ut blant de store modellene med 16 prosent
- Manglende kilding skaper risiko for bedrifter som bruker KI i innholdsarbeid
- Norske virksomheter bør bygge inn krav om kildekontroll i KI-bruken
En fersk studie fra McGill University peker på et problem som mange har mistenkt lenge: KI-modeller bruker nyhetsinnhold uten å være flinke til å oppgi hvor informasjonen kommer fra. Verst ut kommer ChatGPT.
ChatGPT traff på bare 1 prosent
Ifølge studien krediterte ChatGPT kilden i bare 1 prosent av svarene når brukeren ikke eksplisitt ba om kilder. Gemini lå på 6 prosent, Grok på 7 prosent, mens Claude kom best ut av de store modellene med 16 prosent. Samtidig kunne modellene gjengi særpreget innhold fra artikler i over halvparten av tilfellene.
Dette er ikke bare et medieproblem
Det er lett å tenke at dette først og fremst rammer mediehusene. Men saken er bredere enn som så. Bedrifter som bruker KI til research, markedsføring, nyhetsoppsummeringer eller kundeservice, kan ende opp med å videreformidle informasjon uten å vite hvem som faktisk eier innholdet eller hvor pålitelig det er.
Det skaper tre konkrete risikoer: tap av troverdighet, juridiske spørsmål rundt opphavsrett, og svakere kvalitetskontroll internt. Når ansatte stoler blindt på KI-svar uten kildekontroll, øker også risikoen for feil, misforståelser og utdatert informasjon.
Den praktiske lærdommen for norske bedrifter
Det viktigste grepet er enkelt: Be alltid om kilder, og sjekk dem. Hvis virksomheten bruker KI i arbeidsflyter som ender ut mot kunder, marked eller ledelse, bør kildekrav bygges inn som standard. Det holder ikke lenger å bruke KI som en smart tekstgenerator. Du må bruke den som et verktøy som krever kontrollrutiner.
Denne studien er også en påminnelse om at 'best på språk' ikke betyr 'best på dokumentasjon'. For norske bedrifter som vil bruke KI profesjonelt, blir forskjellen stadig viktigere.
Kilder: McGill-studien omtalt av Nieman Lab og Journalisten.
